-
1 crier famine sur un tas de blé
жаловаться на бедность среди изобилия, прибеднятьсяDictionnaire français-russe des idiomes > crier famine sur un tas de blé
-
2 crier famine sur un tas de blé
Французско-русский универсальный словарь > crier famine sur un tas de blé
-
3 tas
nm., monceau, monticule, entassement, amas, masse, amoncellement, accumulation d'objets mis les uns sur les autres, tas irrégulier ; multitude, quantité, foule, grand nombre ; bande, groupe: MWÉ nm. (Albanais.001A, Annecy.003, Arvillard.228, Bellevaux, Billième, Chambéry.025, Compôte-Bauges, Cordon.083, Doucy-Bauges, Gets.227, Montagny-Bozel.026, Morzine.081, Notre-Dame-Be., Samoëns.010, Saxel.002, Table, Thônes.004, Villards-Thônes), mwèl (Ste-Foy, Tignes), R.2a ; botse nf. (026), R.2b ; ta (001B.BEA.,004, Aix), R.2e. - E.: Abondance, Beaucoup, Commun, Économiser, Meule, Provision, Rassembler (Se).A1) gros tas (de bois, de branches, de fagots, de foin, de paille, de fumier...): m(w)ashe nf. (002b, Taninges.027 | 002a), mata (001,025, Juvigny), R.7. - E.: Sarrazin.A2) monticule, tas, (de papiers sur un bureau): mwachon nm. (Thonon), R.7.A3) gros tas (de bois, de bottes de paille... impliquant un certain rangement): pila < pile> nf. (001,002).A4) tas de fumier => Fumier.A5) tas provisoire (de foin // de regain, sur le pré, pour le protéger de la rosée ou de la pluie pendant la nuit, ou en attendant de le charger sur la charrette), veillotte, petite meule, meulon: mashon nm. (002,010,027,081), R.7 ; k(e)shon (001.PPA | Table), KuSHON <cuchon (fl.)> (001b.PPA. | 001a,025,228, Albens, Épagny), R.5 ; kaston, gaston (Albertville.021), R.2d => Château, D. => Foin ; valamon (083, Giettaz.215, Megève), D. => Foin. - E.: Perche. - N.: depuis l'emploi du râteaufaneur, le foin n'est plus mis en cuchons, mais en rouelles.A6) petit tas de foin provisoire: kushron nm. (001), R.5.A7) gros tas de foin, amoncellement: kostelâ nf. (021), R.2d.A8) tas de foin tas engrangé // dans le fenil (grange): mata nf. (001,002), R.7 ; fènî nm. (002) ; mâré (002), R.3a ; tékhon (010), téshon nm. (081,083), téston (Giettaz), R.3b. - E.: Paille.A9) tas de gerbes de céréales (blé) bien tas empilées // rangées tas dans la grange en attendant la batteuse: TÉSHE nf. (001.PPA., Balme-Si., Leschaux.006), tèshe (083), téste (021), téshîre (001.CHA.), tishe (002,010), R.3b. - E.: Entasser, Gerbe.A10) tas de gros bois à brûler, fendu ou non, coupé brut, non métré, mis le long du chemin en attendant d'être chargé: bôshe (228), bôste nf. (021), botse (026), R.2b.A11) tas de bois scié et empilé, tas de fagots de bois: shâla (006,081,083,227), stâla (021), R.2c. - E.: Pile, Troglodyte.A12) tas // amas // masse tas de débris de bois, de foin, de poussière de terre, où les poules vont gratter: mârin nm. (002), R.3a. - E.: Dépôt.A13) mont-joie, cairn, tumulus ; murger, pierrier, tas // monceau tas de pierres provenant de l'épierrement d'un champs ; gros tas (de n'importe quoi) ; (en plus à Arvillard et dans l'Albanais), talus, butte: MORZHÉ (228, St-Pierre-Alb.) / -Î (001,003,004, Chamonix, Combe-Si., St-Germain-Ta.), mordzî (Vallorcine), R.3a ; pérî nm. (002,227). - E.: Pain.A14) entassement, amoncellement, (d'objets sans ordre), bric-à-brac: bazâ < bazar>, forbi < fourbi> (001).A15) entassement, tas: êtasmê nm. (001), R.2e.A16) entassement mal fait: aguelyazho nm. (Juvigny), R. => Quille.A17) entassement de terre, de cailloux, remblai, (à la suite d'une avalanche): ranblé nm. (003).A18) tas, amoncellement, (d'objets en équilibre instable): aloshbò (002), R. => Percher.A19) petit tas d'objets, tas de petits objets ; petit nombre réuni, serré, de personnes, bêtes, fruits...: KATÉ nm. (001,003,004,006), R. => Poulie.A20) tas de grosses pierre: klyapèy nm. (St-Martin-Porte), R. pie.B1) v., mettre en tas du foin: => Foin.B2) défaire des tas foin: => Foin.B3) mettre les javelles de blé noir en tas pour les protéger de la rosée ou de la pluie: ê- / inmatâ vt. (021), R.7.B4) faire des tas de bois de distance en distance pour former une bôste (021), empiler du bois scié: êstâlâ vt. (021), êshâlâ (006), R.2c.B5) mettre en tas, entasser, rassembler: êmwèlâ < mettre en tas comme il faut> vt., amwèlâ <mettre en tas sans goût, n'importe comment>, ptâ ê mwé (001), anmwèlâ (002,0081), aronmwèlâ (021), R.2a.B6) entasser // mettre en tas tas (du bois...): anmashî vt. (002), êmatâ vt., ptâ ê mata (001), R.7.B7) entasser provisoirement du foin sur le pré: akushnâ (Épagny.294), R.5.B8) défaire un tas (de bois, de foin au fenil,...): dématâ, vt. (001), R.7.B9) entécher (fl.), mettre les gerbes de blé en tas dans la grange: êtéshî vt. (001), R.3b.B10) s'entasser, s'empiler: s'akushnâ (294), R.5.C1) adj., entassé: à kushon ladv. (294), R.5.--R.2a------------------------------------------------------------------------------------------------- mwé < lang.Sav.moutel < DLF. amouteli < en grumeaux> < l. DS4.36 modus <mesure, quantité> => Motte (mota), D. => Beaucoup, Ensemble, Recroqueviller.--R.2b------------------------------------------------------------------------------------------------- D. => Grappe.--R.2c------------------------------------------------------------------------------------------------- shâla => Trace.--R.2e------------------------------------------------------------------------------------------------- tà < fc. DEF.--R.3a------------------------------------------------------------------------------------------------- mârin, => Moraine, D. => Argile, Associer, Foin, Gravier, Meuble.--R.3b------------------------------------------------------------------------------------------------- téshe < afr. tasse <tas, amas> => Tas (R.2e), D. => Foin.--R.5-------------------------------------------------------------------------------------------------- kshon < / bourg. FRB.61 cuchot / sic. cucca < tête> / b. kokor, kukula < cime> < pim.--R.7-------------------------------------------------------------------------------------------------- mata / prov. DPF.Sav.Sav.296 mato < banc (de poissons)> / mha. (DEF.415 Matois) matte <prairie « alpage> < lig. LIF. (Les Mattelles), PPA.315Sav.matta <hauteur, forêt, arbuste, buisson> => Motte (mota), D. => Foin, Lien.------------------------------------------------------------------------------------------------------- -
4 tas
-
5 blé
m1. (froment) пшени́ца;le blé noir — гречи́ха; le blé en herbe — хлеб на ко́рню; un champ de blé — хле́бное <пшени́чное> по́ле; ни́ва vx. ou poét.; le blé lève — пшени́ца всхо́дит; couper le blé — жать/с= пшени́цу; ● manger son blé en herbe — опроме́тчиво растра́чивать ipf. своё иму́ществоblé d'hiver (de printemps) — ози́мая (ярова́я) пшени́ца;
2. (graine) пшени́ца, зерно́, хлеб;stocker le blé — заготовля́ть ipf. пшени́цу; le stockage du blé — хлебозагото́вки; un silo à blé — зернохрани́лище; un grenier à blé — хле́бный амба́р; cette région est un des greniers à blé de la Russie — э́та о́бласть — одна́ из жи́тниц Росси́и; о crier famine sur un tas de blé — прибедня́ться ipf., жа́ловаться ipf. на бе́дность среди́ изоби́лияun blé dur. — твёрдая пшени́ца;
3. pl. (champ) хле́бное по́ле ◄pl. -я► sg., ни́ва sg. vx. ou poét., хле́ба ◄-ов► -
6 blé
-
7 blé
m -
8 blé
(m) зерно♦ blé (прост.) деньги♦ crier famine sur un tas de blé прибедняться♦ être pris comme dans un blé попасться как кур в ощип -
9 Il mit tout le blé en un tas.
Il mit tout le blé en un tas.Shrnul všechno obilí na jednu hromadu.Dictionnaire français-tchèque > Il mit tout le blé en un tas.
-
10 signum
signum, i, n. [st1]1 [-] marque, signe, empreinte, indice, indication, preuve. - signa pedum sequi, Ov.: suivre l'empreinte des pas. - quaerenti nulla ad speluncam signa ferebant, Virg. 8: cherchait-on? aucune empreinte ne menait à la caverne. - oculis mihi signum dedit, ne se appellarem, Plaut. Mil.: elle m'a fait signe du regard de ne pas l'appeler. - signum crucis, Lact.: signe de croix. - aut pecori signum aut numeros impressit acervis, Virg. G. 1: il marque son troupeau ou numérote ses tas de blé. - signa rerum, Quint.: preuves extrinsèques [] argumenta: arguments, preuves données par le raisonnement. - de ea re signa atque argumenta paucis verbis eloquar, Plaut. Amph.: je vais t'en donner en peu de mots des preuves évidentes. [st1]2 [-] sceau, cachet. - litterae integris signis praetoribus traduntur, Cic. Cat. 3: les lettres sont remises au préteur, cachets intacts. - sub signo servare, Cic.: garder sous scellés. - impressis signis custodire, Sen.: garder sous scellés. - imprimere signa tabellis, Hor.: sceller des tablettes. - signo laeso non insanire lagoenae, Hor. Ep. 1: ne pas se mettre en fureur à cause du cachet brisé d'une bouteille. [st1]3 [-] signe, présage, pronostic; symptôme. - ventorum et imbrium signa, Cic. Div. 1: les signes précurseurs du vent et de la pluie. - signa habere ex spiritu, Cic.: faire le diagnostic d'après la respiration (du malade). [st1]4 [-] signal (militaire), signe de ralliement, point de repère; mot d'ordre, consigne, ordre. - signum dare ut: ordonner le signal de. - signum tubā dare: donner le signal avec la trompette. - signum petere: demander le mot d'ordre. - signum proelii committendi dare, Caes.: donner le signal d'engager le combat. - signo Felicitatis dato, Auct. B. Afr. 83: le mot d'ordre étant Bonheur. - signum recipiendi dare, Caes.: donner le signal de la retraite. [st1]5 [-] enseigne, étendard, drapeau; par métonymie, corps de troupe, manipule, cohorte. - signum [] aquila: aigle de la légion. - prima signa: la première ligne de combat. - signa circumagere: opérer une conversion. - signa conferre cum hoste: livrer bataille, se concentrer. - signa constituere: faire halte. - signa consistunt: on fait halte. - signa convellere (vellere): arracher les enseignes, se mettre en marche. - signa movere (e castris), Liv.: déplacer les enseignes, se mettre en marche. - signa convertere: faire demi-tour. - signa efferre: faire sortir les soldats du camp. - signa ferre: se mettre en marche. - signa inferre: marcher à l'ennemi, attaquer. - signa obvertere: faire face à, faire front à. - proferre signa extra vallum: sortir du camp. - signa referre: reculer. - signa servare: rester à son poste de combat, rester dans le rang. - signa sequi (subsequi): rester à son poste de combat. - signa sustinere: arrêter la marche. - signa tollere: se mettre en marche. - ab signis discedere, Caes.: s'éloigner des enseignes, déserter, abandonner les rangs, fuir. - signa relinquere, Sall.: abandonner les enseignes, déserter, abandonner les rangs,fuir. - sub signis: en ordre régulier. - signa hostium turbare, Liv. 9: porter le trouble dans les rangs des ennemis. - cum unius signi militibus pergit ire ad urbem, Liv. 33: il continue d'avancer vers la ville avec les soldats d'un seul manipule. [st1]6 [-] image (travaillée avec art), figure, statue; figure en relief. - signa pulcherrima quattuor, Cic. Verr. 2, 4: quatre très belles statues. - signum pictum, Plaut.: figure peinte, portrait. - crater impressus signis, Virg. En. 5: un cratère incrusté de reliefs. - palla signis auroque rigens, Virg. En. 1: un manteau hérissé de broderies d'or. [st1]7 [-] signe (du zodiaque), constellation, astre. - signum brumale, Cic.: le Capricorne. - jam nox caelo diffundere signa parabat, Hor. S. 1: déjà la nuit se préparait à répandre les étoiles dans le ciel. [st1]8 [-] surnom, sobriquet. - voir hors site signum.* * *signum, i, n. [st1]1 [-] marque, signe, empreinte, indice, indication, preuve. - signa pedum sequi, Ov.: suivre l'empreinte des pas. - quaerenti nulla ad speluncam signa ferebant, Virg. 8: cherchait-on? aucune empreinte ne menait à la caverne. - oculis mihi signum dedit, ne se appellarem, Plaut. Mil.: elle m'a fait signe du regard de ne pas l'appeler. - signum crucis, Lact.: signe de croix. - aut pecori signum aut numeros impressit acervis, Virg. G. 1: il marque son troupeau ou numérote ses tas de blé. - signa rerum, Quint.: preuves extrinsèques [] argumenta: arguments, preuves données par le raisonnement. - de ea re signa atque argumenta paucis verbis eloquar, Plaut. Amph.: je vais t'en donner en peu de mots des preuves évidentes. [st1]2 [-] sceau, cachet. - litterae integris signis praetoribus traduntur, Cic. Cat. 3: les lettres sont remises au préteur, cachets intacts. - sub signo servare, Cic.: garder sous scellés. - impressis signis custodire, Sen.: garder sous scellés. - imprimere signa tabellis, Hor.: sceller des tablettes. - signo laeso non insanire lagoenae, Hor. Ep. 1: ne pas se mettre en fureur à cause du cachet brisé d'une bouteille. [st1]3 [-] signe, présage, pronostic; symptôme. - ventorum et imbrium signa, Cic. Div. 1: les signes précurseurs du vent et de la pluie. - signa habere ex spiritu, Cic.: faire le diagnostic d'après la respiration (du malade). [st1]4 [-] signal (militaire), signe de ralliement, point de repère; mot d'ordre, consigne, ordre. - signum dare ut: ordonner le signal de. - signum tubā dare: donner le signal avec la trompette. - signum petere: demander le mot d'ordre. - signum proelii committendi dare, Caes.: donner le signal d'engager le combat. - signo Felicitatis dato, Auct. B. Afr. 83: le mot d'ordre étant Bonheur. - signum recipiendi dare, Caes.: donner le signal de la retraite. [st1]5 [-] enseigne, étendard, drapeau; par métonymie, corps de troupe, manipule, cohorte. - signum [] aquila: aigle de la légion. - prima signa: la première ligne de combat. - signa circumagere: opérer une conversion. - signa conferre cum hoste: livrer bataille, se concentrer. - signa constituere: faire halte. - signa consistunt: on fait halte. - signa convellere (vellere): arracher les enseignes, se mettre en marche. - signa movere (e castris), Liv.: déplacer les enseignes, se mettre en marche. - signa convertere: faire demi-tour. - signa efferre: faire sortir les soldats du camp. - signa ferre: se mettre en marche. - signa inferre: marcher à l'ennemi, attaquer. - signa obvertere: faire face à, faire front à. - proferre signa extra vallum: sortir du camp. - signa referre: reculer. - signa servare: rester à son poste de combat, rester dans le rang. - signa sequi (subsequi): rester à son poste de combat. - signa sustinere: arrêter la marche. - signa tollere: se mettre en marche. - ab signis discedere, Caes.: s'éloigner des enseignes, déserter, abandonner les rangs, fuir. - signa relinquere, Sall.: abandonner les enseignes, déserter, abandonner les rangs,fuir. - sub signis: en ordre régulier. - signa hostium turbare, Liv. 9: porter le trouble dans les rangs des ennemis. - cum unius signi militibus pergit ire ad urbem, Liv. 33: il continue d'avancer vers la ville avec les soldats d'un seul manipule. [st1]6 [-] image (travaillée avec art), figure, statue; figure en relief. - signa pulcherrima quattuor, Cic. Verr. 2, 4: quatre très belles statues. - signum pictum, Plaut.: figure peinte, portrait. - crater impressus signis, Virg. En. 5: un cratère incrusté de reliefs. - palla signis auroque rigens, Virg. En. 1: un manteau hérissé de broderies d'or. [st1]7 [-] signe (du zodiaque), constellation, astre. - signum brumale, Cic.: le Capricorne. - jam nox caelo diffundere signa parabat, Hor. S. 1: déjà la nuit se préparait à répandre les étoiles dans le ciel. [st1]8 [-] surnom, sobriquet. - voir hors site signum.* * *Signum, signi. Terent. Un signe qui nous represente et denote quelque chose, Signal.\Signa ad salutem. Terent. Signes de guarison.\Multa signa dederat quamobrem is responsurus non videretur. Cic. Il avoit monstré par plusieurs signes.\Dare signum militibus. Terent. Sonner la trompette.\Tacitum dat tessera signum. Sil. Quand on donne le mot du guet.\Intenti signum expectant. Virgil. Le signe du combat, ou pour combatre.\Id erit signi me inuitum facere, quod non prosequar longius. Cic. Ce sera signe que je fay envi, etc.\Signum. Cic. Signet, ou signe manuel, Marque, Cachet, Sing.\Imprimere signum pecori. Virgil. Les marquer d'un cautere ou fer chauld.\Signum. Quintil. Une enseigne qu'on pend és maisons.\Signa. Cic. Images.\Signis aspera pocula. Virgil. Vaisselle d'or ou d'argent à bosses et images enlevees.\Daedala signa. Lucret. Images faictes ingenieusement et de grand artifice.\Spirantia signa. Virgil. Images si bien faictes au naturel, qu'il semble qu'elles soyent vives.\Signum. Cic. Estendard et enseigne.\Conuenire ad signa iubentur milites. Caesar. Se retirer chascun à son enseigne.\Signum. Cic. Chose demonstrant quelque chose future, et par quoy on prognostique ce qui est à venir.\Rabiosi tempora signi. Horat. Les jours caniculaires. -
11 crier famine
1) жаловаться на нужду, на бедность, на голодL'année d'ensuite fut très pluvieuse: les lieux élevés se trouvèrent d'une fertilité extraordinaire, et les terres basses furent submergées. La moitié du peuple cria une seconde fois famine. (Montesquieu, Lettres persanes.) — Следующий год был очень дождливым, и на высоких местах был исключительный урожай, а в низинах все затопило. Половина населения опять стала жаловаться на голод.
J'étais à jeun depuis vingt-quatre heures, et mon estomac criait famine. L'ennemi, pour nous braver, passa la nuit à boire et à manger sur nos têtes. (E. About, Le Roi des montagnes.) — Вот уже сутки как я постился, и в животе урчало от голода. А у неприятеля, чтобы нас раззадорить, всю ночь ели и пили прямо над нашей головой.
-
12 по горло в воде, а пить просит
prepos.set phr. crier famine sur un tas de bléDictionnaire russe-français universel > по горло в воде, а пить просит
-
13 прибедняться
разг.se faire plus pauvre qu'on n'est; se faire petit; se faire plus malheureux qu'on n'est* * *v1) gener. chanter (crier, pleurer) misère, crier famine sur un tas de blé2) colloq. pleurer misère -
14 éparpiller
vt., répandre // jeter éparpiller çà et là, disséminer (sur le sol), disperser (ce qui était entassé, du sable, du foin, du bois) ; étendre (du foin pour le faire sécher), épandre ; mettre en désordre ; défaire, désagréger: ébrûshî (Albanais 001, Saxel 002) || évarûshî (001), R.2 => Branche ; ébwan-nâ (Morzine 081), ébwèlâ (002, 081), R.3 => Boyau ; égrenâ < égrener> (002), R. => Grain ; éwâ (001), R. Égal ; ésharkotâ (001, Ansigny) ; ésparslyî (001 FON), ésparjolâ (002), éspaslyé (Doucy- Bauges) ; éparplyî (001), D. => Terrain ; épatushé (Arvillard 228) / î (001), D. => Frotter. - E.: Divulguer.A1) disperser ce qui était éparpiller entassé /// rangé ; embrouiller, emmêler: ébwêlâ vt. (001), R.3.A2) éparpiller // étendre // épandre éparpiller du fumier /// du foin éparpiller de façon plus fine et plus régulière ; étendre d'une manière uniforme (un tas de blé, de foin, de pommes), égaliser, uniformiser: ésharglyî vt. (001 CHA), R. => Étendre ; ébrûshî (001, 002), R.2 ; éwâ (001, Annecy 003, St-Paul-Chablais, Samoëns), évâ (Alex 019, Bauges, Crest-Voland), R. => Egal. - E.: Eau.A3) s'éparpiller, se répandre, se disséminer, s'égayer: s'ésparslyî vp. (001), s'épatushé (228) / -î (001).A4) s'éparpiller, se défaire, se désagréger: s'ébwèlâ (081), R.3.A5) laisser tomber, répandre, laisser répandre, éparpiller: (in)délâ vt. (019, Balme- Sillingy | 003). -
15 прибедняться
Современная Фразеология. Русско-французский словарь > прибедняться
-
16 javelle
nf., petit tas // brassée javelle de céréales (qui vont servir à former les gerbes): zhavala nf. (Albanais.001c.PPA., Bellevaux), zheuvèla (St-Pierre-Alb.), zhèvala (001b, Cordon.083, Saxel.002, COL.), zhovèla (Chambéry.25), zhovala (001a, Charvonnex, FON.), zovèla, zeuvèla (Albertville.021) || zhèvèlo nm. (Villards- Thônes.028).A1) javelle de blé noir: bosha nf. (025), bostè < bouc> nm. (021) ; fèlye < fille> nf. (021). - E.: Doigtier.A2) petite javelle de blé formée par ce qu'on peut prendre avec les deux mains, que l'on coupe et qu'on attache pour qu'elle tienne debout et sèche: zovèlô / zévèlô nm. (021). - E.: Battre, Chopine.A3) botte de trèfle ou de sarrasin que l'on dresse debout après le fauchage pour en faire sécher les graines: chapè nm. (Balme-Si.).A4) faisceau // réunion // tas javelle de plusieurs javelles liées dressées en rond dans les champs ; petit groupe de gerbes (d'avoine surtout) dressées sur le champ: moyèta nf. (002), R. => Meule ; marguèrita < marguerite> (Aime) ; flyeu < fleur> nf. (083).B1) v., enjaveler, mettre en javelles, ramasser le blé fauché en andain pour en faire des javelles: klyui vt. (Leschaux): anzhèvalâ vt. (002), êzhavlâ (001), êzovèlâ, êzeuvèlâ (021), inzhèvèlâ (028) ; aparèyî (083).B2) mettre les javelles lièes en tas sur le champ provisoirement pour les préserver de la rosée ou de la pluie: êmatâ / inmatâ vt. (021). -
17 gerbe
nf. (de blé contenant environ 9 ou 10 javelles dans l'Albanais): ZHÉRBA (Albanais.001, Annecy, Leschaux, Saxel.002, Vaulx), zhêrba (Arvillard, Thônes.004), dzérba (Montagny-Bozel), R.5 ; zhèvala (Cordon.083). - E.: Battre, Entasser, Fenil, Javelle, Lien, Tas.A1) petite gerbe: zharbolyon nm. (002), R.5.A2) engerbage: êzharbazho nm. (001), R.5.A3) gerbier, meule // tas gerbe de gerbes de blé entassées les unes sur les autres, avec symétrie, et couvertes pour les préserver de la pluie: zharbî (004), zarbyé nm. (Albertville), zyèrbî (083), R.5. - E.: Tas, Trésaille.A4) groupe de trois gerbes dressées sur le champ: capucin nm. (St-Martin- Belleville). - E.: Javelle.B1) v., engerber, mettre les javelles en gerbes: anzharbâ (002), êzharbâ vi. (001), R.5 ; anshap(ou)nâ (Morzine).--R.5-------------------------------------------------------------------------------------------------- zhérba < prov. garbo <gerbe, faisceau, botte> / afr. DAF. jarbe < fc. DEF.Sav.garba, D. => Aire, Bûche (de bois), Trésaille.------------------------------------------------------------------------------------------------------- -
18 come
1. past tense - came; verb1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til2. interjection(expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!- comer- coming
- comeback
- comedown
- come about
- come across
- come along
- come by
- come down
- come into one's own
- come off
- come on
- come out
- come round
- come to
- come to light
- come upon
- come up with
- come what may
- to comekommeIsubst. \/kʌm\/( slang) møy, sædII1) komme, reise2) gå3) skje, hende, gå til• I heard she broke a leg - how did it come?4) komme, leveres, selges, fås5) komme opp, vokse (om planter)6) ( få orgasme) gå, komme• he came7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste8) bli, vise seg, falle seg9) ( hverdagslig) spille, agerebe as stupid as they come være så dum som det går an å blicome about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå• how did it come about that...?hvordan kunne det ha seg at...?come a cropper se ➢ croppercome across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt icome across (with it)! ut med det!, ut med språket!come across as gi inntrykk av å være, virke som• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriouslycome across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veiecome again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)come along bli med, følge meddukke opp, vise segklare seg, komme seg, arte segkomme, være dercome along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!come and go komme og gå, forandre segcome apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingencome at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede påcome away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taketcome back komme\/vende tilbakekomme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjensvare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltalecome back at someone gi noen svar på tiltalecome by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå• why don't you come by tomorrow?(toget e.l.)come clean tilstå alt sammen, stå fremcome come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamenfalle, rase, styrte (ned)come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte segcome down in the world gå nedover med, ha sett bedre dagercome down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle• he came down on me for £50come down to innskrenke seg til, kunne reduseres tilcome down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli sykcome easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe• it comes easy to him!come for komme for å hente, komme ettercome forth tre fremcome forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme medstille, melde seggå i bresjen for, gå inn for, tale forcome from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra• coming from you, that's a complimenttil å komme fra deg, var det et kompliment• coming from you, that's good\/fine!komme av, være forårsaket av, skyldescome in komme\/gå\/stige\/tre innkomme til makten, bli (inn)valgtfå innpass, komme på mote, komme i bruk• when did the fashion for short skirts come in?begynne (å), gi seg til (å)komme inn i bildet• where do I come in?hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?• where does the joke come in?come in for komme ut for, bli utsatt forarvecome in handy komme godt med, passe bra, komme til nyttecome in on bli med påcome into få, overta, arvefå en stor arv, arve en formuecome into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomstcome into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rettcome it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse• who does he think he is, coming it over uscome of komme av, skyldes, bli resultatet av• that's what comes of your lying!komme fra, nedstamme fracome off falle av, løsne, gå av( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra• come off it!hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!bli noe av, finne sted, foregå• when is the meeting coming off?lykkes, gå i orden• did everything come off all right?klare seg (godt)( slang) få orgasmecome on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre segfalle på, begynne å (bli)utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra• how are you coming on?jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennescome on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!• come on Liverpool!vær så snill!, gi deg!kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!• come on! I'll soon settle you!bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!• come on, it isn't that bad( om flekk) gå bort( om hår) falle av ( om konkurranse) blihan gikk av med seieren, han vantklare segkomme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjentrykke ut (for å kjempe), rykke ut i feltencome out at blicome out in få et utbruddcome out of komme ut av\/fra, gå ut fracome out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!come out right bli riktigcome out with komme med, plumpe ut medcome over komme over gå\/komme over( hverdagslig) føle seg, bli• she came over queer, I came over all dizzyskje med, hende med• what had come over her?come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykkcome round stikke innomstikke innom noen, besøke noenkomme tilbake, inntreffe (igjen)komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundtcome round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kortcome through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom• how did you manage to come through without even a scratch?komme inn, innløpe, komme gjennom(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille oppcome to komme (frem) til, nåkomme for åslå (en), falle inn• it comes to me that...det slår meg at...kvikne til hende, skjehvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld( om arv e.l.) tilfalle)komme på, beløpe seg til• it came to £100føre\/lede til, bli av• will your plans come to anything?ikke bli til noe, løpe ut i sanden• don't let it come to that!det kommer ut på ett, det blir det sammegjelde, dreie seg om, innebærenår alt kommer til alt, når det kommer til stykketcome to any good bli noe av noencome to be hende, skje, ha seg at• how did you come to be there that day?come to grips with komme i håndgemeng medcome to know lære å kjennecome to life se ➢ lifecome to oneself komme til seg selv, komme til bevissthetcome to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt• it was quite a large sum, come to thatcome to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det• it was rather stupid of him, when you come to think of itcome under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under• what heading does this come under?come under the hammer se ➢ hammer, 1come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feilcome unsewn gå opp i sømmencome unstuck ( slang) gå galt, slå feilcome up komme opp, dukke opp( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)det blåser opp til storm, det blir uværkomme oppbegynne å studere, begynne på universitetettas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuellgå ut med gevinstloddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri( sjøfart) holde opp mot vindencome up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! blicome up against støte på, stilles overforcome up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bracome upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg• it came upon him that...han fikk for seg at...være til byrdecome upon the parish se ➢ parish, 1come up the hard way se ➢ way, 1come up to nå\/rekke tilsvare til, innfrikomme opp mot, måle seg med, matchekomme bort tilcome up with komme med, foreslåkomme opp på siden av, ta innpåcome what may hva som enn skjer, komme hva som komme vileasy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lettfirst come first served den som kommer først til møllen, får først malehave something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for• boy, has she got a surprise coming to her!how come hvordan har det seg, hvorforI don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller innto come kommende, blivende• in days\/years to comei dagene\/tiden som kommerwhen it comes down to it når alt kommer til alt -
19 vote
vəut 1. noun((the right to show) one's wish or opinion, eg in a ballot or by raising a hand etc, especially at an election or in a debate: In Britain, the vote was given to women over twenty-one in 1928; Nowadays everyone over eighteen has a vote; A vote was taken to decide the matter.) stemmerett/-avgiving2. verb1) (to cast or record one's vote: She voted for the Conservative candidate; I always vote Labour; I shall vote against the restoration of capital punishment.) stemme, avgi stemme2) (to allow, by a vote, the provision of (something) eg to someone, for a purpose etc: They were voted $5,000 to help them in their research.) bevilge•- voter- vote of confidence
- vote of thanksvotereIsubst. \/vəʊt\/1) ( ved votering e.l.) stemme, stemmeseddel2) stemmer, antall stemmer, også velgere3) stemmerett4) avstemning, votering, også valg5) beslutning (etter avstemning)• was the vote for or against the resolution?6) votum7) bevilgning(er)• a vote of £500,000 for a new building was passeddet ble bevilget £500 000 til en ny bygningby... votes med... stemmercast a vote avgi stemme, stemme, voterecome to the vote eller come to a vote tas opp til votering, stemmes over gå til voteringthe floating vote de usikre velgerne\/stemmene, marginalvelgernefree vote forklaring: tverrpolitisk votering (dvs. ikke partibundet \/ representantene er fristilt)give one's vote to eller give one's vote for stemme for, stemme på, gi sin stemme tilgo to the vote stemme, gå til votering, gå til avstemninghave a seat and vote ha plass og stemmerett, ha sete og stemmemajority of votes stemmeovervekt, majoriteton a vote eller on a vote being taken ved (en) voteringpass a vote vedta en beslutning etter voteringpopular vote folkeavstemningput something to the vote ta noe opp til votering, ta noe opp til avstemning, avgjøre noe ved valgright of vote eller vote stemmerett, valgretttake a vote foreta avstemning, holde avstemningvotes cast avgitte stemmer(by)... votes to\/against... (med)... mot... stemmerIIverb \/vəʊt\/1) stemme, votere2) vedta3) bevilge4) ( hverdagslig) utnevne, velge til, velge som5) ( hverdagslig) erklære for, anse som, være enige om6) ( hverdagslig) foreslå, stemme forqualified to vote stemmeberettigetvote against stemme imotvote down stemme nedvote for stemme forvote in(to) velge innvote on something stemme over noevote out votere bort, ikke velge på nyttvote something through få vedtatt noe, vedta noevote with a party stemme på et partivote with one's feet vise gjennom handling hva man synes om en ting (i stedet for å stemme på vanlig måte) -
20 meule
nf. (à aiguiser): meûla nf. (Albanais.001), moula (Albertville.021, Chambéry), mula (Saxel.002, Thônes.004), mola (Arvillard.228), R.5.A1) métier // outil meule du rémouleur ambulant et comportant une meule: dreufa nf. (002).A2) meule (de moulin, pour broyer le grain): meûla nf. (001, Balme-Si.020), moula (021,025), mula nf. (004, Cordon), R.5 ; sishò (004). - E.: Pressoir.A3) meule pour égrener le trèfle mûr: folan nm. (083), R. Foulon.A4) tailleur de meule: moléro < rémouleur> (Aix), R.5.A5) meule ou pierre dormante de moulin à blé: conche nf. (Chamonix, CCG.39).A6) v., rhabiller // repiquer // battre meule (une meule de moulin avec un marteau pointu): êshapl(y)â vt. (020 | 001, AMA., PPA.), R. => Faux (nf.) ; adbâ < améliorer> (021), R. => Faux (nf.).B1) n., meule (de fromage): meûla nf. (001), moula (021,025), R.5.C1) n., meule (de foin, de paille): miya nf. (002), myà (Morzine.081, Sixt), R.4 ; mowla (021b.COD.), mola, meula (021a.BRA.), R.5. - E.: Tas.C2) petite meule // meulon // meulette meule (de foin), veillotte: kaston nm., gaston (021), k(u)shon (001) ; myà nf. (004, Samoëns.010), R.4. - E. Sarrazin, Tas.C3) meule de foin, foinier: fainyé (228).C4) grosse meule de foin que l'on fait l'été dans les alpages et que l'on descendra l'hiver par fagots: myà (010), R.4.C5) mât que l'on place au milieu de la meule de foin et constitué d'un jeune sapin écorcé: myô nm. (081), R.4.C6) v., construire // monter // faire meule une meule de foin ou de blé: akwêstlâ vt. (021). - E.: Remplir.--R.5-------------------------------------------------------------------------------------------------- meûla < l. mola <meule, mâchoire, farine> / g. mulê < meule> / celt. mel- < colline> < ie.Sav.mel- < moudre> / lig. melo < montagne> / pcelt. mala < montagne>, D. => Moulin, Pierre (mula).-------------------------------------------------------------------------------------------------------
- 1
- 2
См. также в других словарях:
tas — [ ta ] n. m. • 1155; frq. °tas; cf. néerl. tas « tas de blé » 1 ♦ Amas (de matériaux, de morceaux, d objets) s élevant sur une large base. ⇒ amas, monceau. Un, des tas de pierres, de gravats. Tas d ordures. Tas de sable, de charbon. Tas de foin.… … Encyclopédie Universelle
blé — [ ble ] n. m. • blet 1080; p. ê. frq. °blad ou gaul. °blato « farine » 1 ♦ Plante herbacée de la famille des graminées; céréale dont le grain sert à l alimentation (farine, pain). ⇒ froment. Blé commun ou blé tendre (à épis barbus; sans barbes).… … Encyclopédie Universelle
tas — 1. (tâ ; l s se lie : un tâ z énorme) s. m. 1° Accumulation de choses de la même espèce. Un tas de papiers. Mettre en tas, en un tas. • Là sur des tas poudreux de sacs et de pratique Hurle tous les matins une sibylle étique, On l appelle… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
blé — BLÉ. s. mas. Plante qui produit le grain dont on fait le pain. Du blé en herbe. Du blé en tuyau. Le blé est en épi. Terre à blé. Voilà une belle pièce de blé. Blé froment. Blé seigle. Blé épais. Blés niellés, bruinés. Les blés sont beaux. Une… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
blé — (blé) s. m. 1° Nom vulgaire du froment ordinaire (graminées) avec le grain duquel on fait le pain. • .... Qui voulait bien abattre ses murailles, Qui fit avec le feu la moisson de ses blés, ROTR. Antig. IV, 1. Les grands blés, le froment… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
blé — BLÉ. s. m. Plante qui produit le grain dont on fait le pain. Blé en herbe. blé en tuyau. blé en espic. terre à blé. voilà une belle piece de blé. blé froment. blés espais, blés nielés, bruinez. les blés sont beaux. une gerbe de blé. un espic de… … Dictionnaire de l'Académie française
tas — nm., monceau, monticule, entassement, amas, masse, amoncellement, accumulation d objets mis les uns sur les autres, tas irrégulier ; multitude, quantité, foule, grand nombre ; bande, groupe : MWÉ nm. (Albanais.001A, Annecy.003, Arvillard.228,… … Dictionnaire Français-Savoyard
BLÉ — s. m. Plante qui produit le grain dont on fait le pain. Du blé en herbe, du blé en tuyau. Le blé est en épi. Terre à blé. Voilà une belle pièce de blé. Blé froment. Bléseigle. Blé de mars. Blé d hiver. Blé épais. Blés niellés, bruinés. Les blés… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
TAS — s. m. Monceau, amas de quelque chose. Gros tas. Tas de gerbes, de foin, de pommes, de fagots, d échalas, de pierres, de blé. Faire un tas. Mettre en tas, en un tas. Assembler en tas, en un tas. Amasser en un tas. Il y a tant de sauterelles dans… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
TAS — n. m. Monceau, amas de quelque chose. Tas de foin, de blé, de pommes, de fagots, de papiers, de pierres. Faire un tas. Mettre en tas. Assembler, amasser en un tas. Il y a tant de sauterelles dans la campagne qu’on les trouve par tas. Fig. et fam … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)
BLÉ — n. m. Plante qui produit le grain dont on fait le pain. Du blé en herbe. Le blé est en épi. Terre à blé. Voilà une belle pièce de blé. Blé froment. Blé seigle. Blé de mars. Blé d’hiver. Blé épais. Blés niellés, bruinés. Les blés sont beaux. Une… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)